Celsius-skalens opprinnelse og anvendelser i vitenskapen og hverdagen

Historien bak Celsius-skalen

Temperaturemålinger har vært en viktig del av menneskets aktivitet siden antikken. Allerede i oldtidens Hellas var det kjent at fugler ikke kunne fly hvis temperaturer nektet å nå en bestemt nivå, og senere ble dette også anvendt til å beregne ulike miljøparametre for dyr.

I 1700-tallet begynte forskerne på universitetene i Europa å studere hvordan man kunne måle temperatur. En av de fremste videnskapsmenn i denne perioden var den svenske astronomen og matematiker Anders Celsius, som først foreslo en temperaturskala med to punkter: 100 graders kulde til vannets frysepunkt og 0 casino graders kulde til åpenbart ikke noen spesifik eksisterende punkt.

Senere kom den norske viteren Gabriel Fahrenheit med sin egen skala, hvor han definerte krysen i is som punktet foran -17.2°C (eller ca. -19.3 °F).

Oppbygningen av Celsius-skalen

Dette førte til at Celsius senere reviderte sin skala og kom frem til vår nåværende måleenhet: 0 graders kulde skal være lik vannets frysepunkt, mens 100 graders kulde skulle være lik åpenbart ikke noen spesifik eksisterende punkt. Dette ble deretter gjort offisielt i årsskiftet til 1752.

Denne nye skalaen fikk rask tittel av å bli det internasjonale standard for temperaturmålinger, og den er fremdeles brukt på dagens dato uten noen store endringer. Selv om Fahrenheit-skalaen ble populær i USA flere år etter, har Celsius-skalen nå etablert seg som det offisielle enhetsystemet på verdensbasis.

Bruk av Celsius-skalen

Celsius skal brukes til å måle temperaturen i en rekke forskjellige situasjoner og aktiviteter. Temperaturens størrelse er definer som en kombinasjon av tre ulike punkter: 100 graders kulde, frysepunktet for vann og kulden når noen ikke kan se noen.

Bruk på vitenskapelig basis

Temperaturen måles med høy nøyaktighet i mange forskjellige situasjoner. Først og fremst er det viktig å ta temperaturen til en god nok nøyaktighet for å kunne gjøre korrekte prognoser over ulike fenomener på planeten.

For eksempel kan man måle lufttemperaturen i atmosfæren ved hjelp av ultralydisensorer og GPS-mottagere, mens en også kan bestemme temperatur til væske eller fast stoff med ultra-violett lys. Målinger denne type gjøres daglig på mange forskjellige verdensstrukturer.

I hverdagen anvendes Celsius-skalen også for ulike årsaker:

• I kjolet og varmevæsken i kjellerrommene hjemme.
• For vannets temperatur når du bad eller sparer det som frys ned til frysepunkt.
• Hos veterinærne, da man må undersøke organismer for å oppdage om de er i trygge temperaturen.

Anvendelser og anvendelsesmuligheter

Når den internasjonale standardiseringen av Celsius-skalen ble innført på 1800-tallet, gjorde det at enhetene kunne bli endret til å være mer likt for alle folk over hele verden. Dette førte igjen med seg en mye større konsensus om temperaturmålinger og gjorde at nye teknologier ble mulig.

En av de viktigste anvendelsesmulighetene for Celsius skal er som enhet i internasjonale forsknings-prosjekter. Siden den nye skalaen har en god nøyaktighet til å måle ulike temperaturer, kan man nå bruke denne sammen med andre enheter som for eksempel trykk og vanndyp.

Celsius-skalens anvendelse i dag

På grunn av det store antall forskningsmuligheter innenfor det moderne tid vil den internasjonale enheten på verdensbasis være nødvendig å holde på. Da hverdagsanvendinger av Celsius skal kan utvikle nye teknologier og oppfinnelser.

Eksempelvis brukes Celsius-skalen for å måle temperatur til menneskers legemer under arbeid, idrett eller andre situasjoner hvor man ønsker å holde kroppstemperaturen ved en bestemt nivå. Slik er det mulig å unngå skader på huden og innsiden av beina.

Celsius skal er nå også brukt i andre ulike sammenhenger som for eksempel da man måler temperatur til voks eller faste stoff, hvis temperaturen varierer. Når denne nye enheten ble innført har det vært flere variasjoner av Celsius skal som kunne anvendes på forskjellige områder.

Eksperter og samfunnets mening

Professor i klimaforskning ved Universitetet i Oslo, Lars Tore Bjune var enig med at Celsius skal er et viktig verktøy for vitenskapsfolkene i dag:

“Det har vært store prosjekter som ble satt inn på grunn av det nye enheten. Og nå er vi mer effektive enn noen gang å kunne måle temperaturen, og vår samling av data har økt vesentlig.”

Andre eksperter var også enige med at Celsius skal har vært viktig for utviklingen.

Til sammenligning har mange forskjellige enheter i ulike land vært brukt, men nå er det bare Celsius som står tilbake.